Vi lista over oss et partre ryggsekker fulle av smågodt og flytende compeed-plaster i tilfelle Julius skulle få trøbbel med de ekstremt sensitive tærne sine igjen.
tirsdag 24. november 2009
Campingtur
I helgen var vi alle 3 bloggerne her på en campingtur i det ville, langt innover i Hardangervidda. Hvor kom ideen fra? Jo, en fredagsmorgen på kjøkkenet. Solen skinte i vinduskarmen og katta malte som aldri før. Den lå langflat og kjente varmen og var ei katte med godt humør.
Vi lista over oss et partre ryggsekker fulle av smågodt og flytende compeed-plaster i tilfelle Julius skulle få trøbbel med de ekstremt sensitive tærne sine igjen.
Tok bussen innover i det ganske land, hvor det nærmeste vi kom sivilisasjonen var en haug med måker og et liten flokk esler, som i anledningen sleiket vekk all småstein som hadde festa seg i de vanvittig slitesterke skosålene til Holla. Vi vandret opp i fjellet i det en lei stim med tåke la seg omkring øreflippene våre. Julius slet seg over en skrent før han merket at gnagsår hadde spist seg oppover til de innerste sidene av skinkene hans. Skofestet til Holla kjente trykket av friksjonen som frossede vanndråper hadde påført den EU-godkjente turiststien oppi høyden. Jeg rev av meg ranselen, polstra et par tunge sprikre i bakken og klargjorde teltet for oppvarming. Vår erfarne Bug Catcher, pakket fram engangsovnen og pusset støv av hagla si. På tide å fikse litt middag. Vi hadde alle med oss skytevåpen så vi ikke skulle sulte ihjel oppi tåkeheimen her. Det er fælt med det, men spesielt tyskere, de har det med å gå seg bort. Dårlig med levende bevegelser, men etter en halvtimes tid fikk vi øye på noe humbug over åsen et par steinkast unna. Julius slang inni noen kuler og fyrte av. Lydene minnet meg om løskrutt, men når vi hørte et skrik og så at et eller annet skle nedover skrenten og falt i innsjøen 100 meter nedenfor, forstod vi at det var bullseye. Det eneste problemet var at fra havets overflate, fløt det en svær hatt og en liten ryggsekk....To Be Continued!
Vi lista over oss et partre ryggsekker fulle av smågodt og flytende compeed-plaster i tilfelle Julius skulle få trøbbel med de ekstremt sensitive tærne sine igjen.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar