fredag 4. desember 2009

Julebudskap

På låven sitter nissen med sin julegrøt..så god og søt? Nei! Den er like søt som smør på flesk.

Ettersom vi teiper, limer og snekrer sammen overtradisjonelle julepresanger på diverse juleverksteder her til lands, vil jeg strekke meg kort og påstå at jula er overvurdert. Det henger ikke på greip at vi skal se oss nødt til å nynne på julesalmer i underkant av en hel måned hvor sola uteblir på alle plan. Wake up call! Det er den mørkeste tida av året!
Folk er lettlurte. Ordet jul er bare et salgstriks. Handlegale nordmenn som blanklegger årslønna si på meningsløse juletrær, trekkoppbiler og en haug med husholdningsartikler som til syvende og sist havner på loftet innen januarmåned. Jeg kan stelle meg bak budskapet om at nå "tennes tusen julelys" og alt det der, men det skulle vel bare mangle da strømregningene overgår alle budsjetter og vi knapt får lommelykten til å fungere.

Selve juleaften...hvor skal jeg begynne. Å plante et svært, ekkelt og muggent grantre midt inne i det helligste rommet av alle, er en skam av den sjeldne sorten. Det er på tide å sysselsette den generelle stammen i landet, og revidere hva søren det er vi driver med. En granbar i stua som ikke bare okkuperer plassen, men i tillegg skal benyttes som en strippestang. Holde hverandre i henda, mens vi tripper i ujevnt tempo, i ring rundt det fattige treet. Den eneste dansen som forbindes med den slags, er stripping. Hvor ellers i verden finner du såkalte "møbler" som det danses med? Svarer er rungende enkelt mine damer og herrer. Ingensteder! For et budskap å sende til den yngre generasjonen.
Personlig foretrekker jeg å benytte meg av de solide tradisjonene hvilke taes i bruk ved fødelsesdager. Putt pakkene på et bord o.l. Så får du heller danse og synge julesanger rundt bordet! Alternativet er stol-leken om man har en sterk indre trang til døve bevegelser.

Julemorgen...hvor skal jeg begynne. 1.juledag har blitt en helligdag desverre. Dette er baktankens sorte hull. Katastrofalt å stenge butikker og firmaer på denne dag. Det hele er en unnskyldning for å vasse rundt i eget hjem med morgenkåpe og rydde et stuebord fullt av tomme vinflasker og presanger du uansett skal sende i retur. Det kan derimot forsvares med at det er deilig å ha en stille dag i nabolaget. Oppdaget ifjor at en uteligger hadde sovna på akebrettet mitt som lå slengt i hagen. Jeg var i godhumøret, så istedet for å skremme han vekk, tok jeg med ut til han et glass gløgg og noen ribberester som huskatta ikke orket å spise mer av.

Det er jo slik at julen er en høytid for imøtekommenhet og smilebåndvirksomhet, ikkesant?

Hollin

tirsdag 24. november 2009

Campingtur

I helgen var vi alle 3 bloggerne her på en campingtur i det ville, langt innover i Hardangervidda. Hvor kom ideen fra? Jo, en fredagsmorgen på kjøkkenet. Solen skinte i vinduskarmen og katta malte som aldri før. Den lå langflat og kjente varmen og var ei katte med godt humør.

Vi lista over oss et partre ryggsekker fulle av smågodt og flytende compeed-plaster i tilfelle Julius skulle få trøbbel med de ekstremt sensitive tærne sine igjen. Tok bussen innover i det ganske land, hvor det nærmeste vi kom sivilisasjonen var en haug med måker og et liten flokk esler, som i anledningen sleiket vekk all småstein som hadde festa seg i de vanvittig slitesterke skosålene til Holla. Vi vandret opp i fjellet i det en lei stim med tåke la seg omkring øreflippene våre. Julius slet seg over en skrent før han merket at gnagsår hadde spist seg oppover til de innerste sidene av skinkene hans. Skofestet til Holla kjente trykket av friksjonen som frossede vanndråper hadde påført den EU-godkjente turiststien oppi høyden. Jeg rev av meg ranselen, polstra et par tunge sprikre i bakken og klargjorde teltet for oppvarming. Vår erfarne Bug Catcher, pakket fram engangsovnen og pusset støv av hagla si. På tide å fikse litt middag. Vi hadde alle med oss skytevåpen så vi ikke skulle sulte ihjel oppi tåkeheimen her. Det er fælt med det, men spesielt tyskere, de har det med å gå seg bort. Dårlig med levende bevegelser, men etter en halvtimes tid fikk vi øye på noe humbug over åsen et par steinkast unna. Julius slang inni noen kuler og fyrte av. Lydene minnet meg om løskrutt, men når vi hørte et skrik og så at et eller annet skle nedover skrenten og falt i innsjøen 100 meter nedenfor, forstod vi at det var bullseye. Det eneste problemet var at fra havets overflate, fløt det en svær hatt og en liten ryggsekk....To Be Continued!

onsdag 18. november 2009

Jakten på kjærligheten

Jakten på kjærligheten, den populære tv-serien på tv2 som fengsler de narsisistiske og tilbakestående sofasliterne. Tafatte senterpartiet-velgere som tenner på melking av kyr, geiter og en teskje bløtt. Hva er det som motiverer disse kritthvite høyhopperne? Er balkongen til Kathrine Moholt et selvlysende blikkfang som stritter ut av tv-skjermen? Eller kanskje høyeffektive melkepatter som strutter ut som to lyskastere, og fukter munnvikene til de med sugerør i oljefondets trygdepenger? Tilbake til det som tv2 faktisk distribuerer til de trøstesløse traktorlesbene. Jeg kan akseptere at håpløse unnskyldninger til kvinnfolk vil opp og fram her i verden, og tenner på dvaske selvironiske bønder i "the latest edition" av FK's grønne og gule kjeledress. Noe serien ikke røper, er friernes innerste og våteste drøm; Være avbildet som forsidepike på det sagnomsuste "Vi Bønder som suger hæstkuk", iført FK's irrgrønne bikini, sprikende på panseret av en John Deer traktor.
Jakten på kjærligheten, fire bønder som prostituerer seg åpenlyst på tv, i håp om å finne ei tilbakestående, høyhoppende og skadeskutt kjerring med gjennomtrekk i topplokket. En tanke som har slått meg er hva faen disse heterofile traktorlesbene drømmer om natta... Spred møkk på jordet, og gi kyra rektalundersøkelse til underlivet oser av orgasme? virkelig? hæstkuk og skitlukt?
Dråpen som får begeret til å renne over, er det homofile bordellet på snaufjellet. Liberalismen og likestilling har virkelig godt for langt når fire tarmfresende skinkerytter som svæljer de det kommer over, utlever sine perverse fantasier på riksdekkende tv. Frastøtende og groteskt! Anser du dette som et homofobiske utsagn, så tar du helt rett! Det nasjonalromantiske navnet på tv2's realityserie er desverre fullstendig villedende! Stå på Katrine Moholt!!

Peace out motherfuckers!
See you on the flip side!
Holla

mandag 16. november 2009

Forelesninger

Jeg sitter øverst i forelesningssalen og titter ned på intetanende amatører fullstendig blottet for selvinnsikt og sosiale antenner. Hårfrisyrer florerer veggimellom, i alle fasonger og lengder. Sitter to karer foran meg, med en snittlengde på 40cm og ikke forundrer det meg om det også er fullt av lus andre og brødrester der. Det ligger en lokal hårsalong bare et par hundre meter nede i bakken her, og neimen burde ikke den blitt oftere brukt. Blant mangel på hårgele, hodeplagg og shampo, er det nødt til å være tusentalls livsfarlige sykdommer. Folka her eier ikke hygiene! Jeg isolerer meg selv med boblejakke, skjerf og finlandshette, i håp om å komme levende ut herfra.

Til venstre for meg kryper det to stykk jenter som drikker Cultura fra flaska. De skriver så blekket spruter, om algebra og annet søl. Til høyre for meg sitter Dan Børge Akerø II. Håret hans lever sitt eget liv. Var like før det kom og beit meg i tåa istad. Nesen hans minner meg om en disneyfilm, husker ikke navnet? Pinocchio? En semi-kineser titter over min venstre skulder i håp om å se hva jeg skriver om henne, men jeg skuffer henne vekk med en kopp varm kaffe. Tskjorten hennes henger i en tynn tråd..det ludderet!

Jeg vil ut herfra!
Hollin

søndag 15. november 2009

Back 2 Business!

Ålreit karer, nå er det på tide at kortene legges på bordet; vi må spille med rene hender. Jeg har fått usedvanlig mye pepper her i det siste. Dere skulle imidlertid bare visst. Jeg har vært utsatt for kidnapping.

Jeg har nemlig vært på utveksling som gartnerstipendiat i Afganistan. Planen var å skrive bacheloroppgave om cannabisplanten, men ble kidnappet på vei av en kulørt type med sjørøverlapp over venstre øye. Han åpnet jakka og viste frem noen glinsende armbåndsur, og prøvde å selge meg et knippe klokker på en fire-seks stykker. Jeg sikla som en fjortis med reggis etter en av dem og satte i gang prutinga. Da han spurte om jeg ville sette meg i bilen å diskutere, loffet jeg etter. Det var ikke lurt; m.a.o. jeg gikk fem på; umiddelbart fikk jeg en skikkelig karamell i vestre tinninglapp. En midt i fleisen. Selvsagt gikk jeg ned for telling og våkna med en real blåveis dagen derpå. Da lå jeg også intetanende på et pick-up plan med en fjellgeit over magen. Jura lå som små kokkosmakroner foran øynene mine, og i mangel på andre flytende næringsstoffer kunne jeg ikke dy meg. Jeg prøvde å holde fingra fra fatet, men jeg måtte virkelig slukke tørsten, og jeg var så varm at du kunne steke speilegg på pannebrasken - Så jeg begynte å patte litt. Det smakte himmelsk - flytende brunost, eller prim m.a.o. Mer husker jeg ikke, for jeg fikk en stekepanne i trynet, og våkna på rullebåndet på gardermoen i et hundebur.


Mer husker jeg ikke

Juleshopping

Verdens største utfordring. Former, størrelser, farger og typer. Uendelige muligheter. Det å drasse med seg en trehjulsykkel ned til kjøpesenteret, for å bli møtt med en atmosfære som åpenbart roper S.O.S, er en sterk tredjegrads forbrenning jeg nødig vil anbefale et levende menneske. Det er rene sirkus Arnardo i det desembermåned åpner svingdørene.

Kjøpelystne single menn på jakt etter den avgjørende julepresangen som vekker kvinnelige hormoner tilbake fra istiden, er et vanlig, men usedvanlig syn. Penskjortene deres absorberer de menneskelige saltene, mens mannebeina går i spinn mellom diverse gullsmeder som har nok å sette langefingrene sine i. 50års-kriser som brøyter vei med sine hengepupper bortover broen mellom 7eleven og EuroSko. Det rister rimelig greit og forståelig nok bør broen være polstret og sveiset til det ytterste. De panikkrammede mødrene handler så kreditten spruter, og energien fylles opp med RedBull på nærmeste dagligvareforretning. Kassa på Rimi har en travel dag. Køer så lange som halsen til Tore Andre Flo, med handlekurver fylt opp av juleribber, innpakningspapir og en 20 pakning med tobakk som skal fyres opp så snart handleturen er over. De stakkars mannfolka som kjøper gaver i ren spedalskhet, innimellom de rabiestruede mangebarns-mødrene, er nødt til å få skikkelig dreis på løpebåndet om de skal knabbe til seg de siste literene med juleøl og kartongvin.

Ordentlig tøysko er nødvendig om startkabler i bena skal unngås. Uten beslutningsevne, blir fort peneskoene løpt ned av innvandrere som tømmer minibanken på senteret med ekte skrutrekker og brekkjern. Den sentrale vekteravdelingen har nok å holde øye med. Det blir lett croudy. Ikke rart når folk i alle aldre og kroppsfasonger bestemmer seg for å handle akkurat samme helgedag og samme tidspunkt. De burde alle vurdert å ta med senter-GPS, så man finner fram i mylderet. Akkurat som mannen til Erna Solberg bruker en fuktig lørdagskveld.

Den butikken som kanskje opplever den værste krisen, er leketøyssjappa. Ultragravide damer under trettiårsgrensa, krangler om de siste OleBrumm-bamsene og det hele ender i noe som minner meg om 2.verdenskrig, i putekrig. Revnede kosedyr, brukkede ToyStory figurer og legoklosser sklir bortover gulvet, mens de ansatte løper rundt som hodeløse kyllinger med julenisseluer på toppen. Gamle menn blottet for selvtillit, snubler på et legohjul før de lander på et akebrett som sklir ut av butikken og nedover trappene og inn i heisen. I heisen står en tjukk og velformet mor i telefon, glad og klar for å sette seg ned i heimen med et glass cherry uten alkohol. Det hele blir et stort blodbad da de gamle mennene i akebakken river med seg handlevognen og poser fra Vinmonopolet spretter inn i Dressmannbutikken hvor en happy liten guttunge har brukt opp hele årslønna si på en hvit og dyr skjorte til far som plutselig ble rød.


Heldigvis er jeg selv ferdig med julegaver, men skjult kamera må bringes ned på senteret neste helg.

Vi blogges!

Advent

Musespiste julestrømper, nedbrente adventstaker og granbarer inne i stua når det tennes stearinlys i alle husets hjørner. Brannfarlig. Adventstiden er en høysesong med snue og veggkakerlakker. Innfødte arter kryper inn alle sprekker for å søke ly i en varm armhule ved å gjenoppta naturlig kroppstemperatur. Alle lys skal brenne for at solen tar siesta før barnehageungene spiser snørbrød med agurk og postei fra matboksen og pepperkakedeigen er ferdig preparert. Is-skraper hastes frem fra loftet blant annet skrap, før den varmes opp på diverse skoda-ruter i vinterværet og senere brekker, i naturens eget immunforsvar. Fedre som er sent ute til arbeidet, varmer istedet opp ruta på ren aggresjon og irritasjon før de haiker seg med noen vilt fremmede folk i hvite varebiler. De slenger med seg stresskoffertene som kun inneholder kryssordblader, prompeputer og inneffektive gråblyanter, før de senere hopper inn bakdøra på den tvilsomme polenregistrerte varebilen.

Nøyaktig en kvart time senere, popper det ut en to-tre småunger av ytterdøra med luer og skjerf tredd ned over øya på dem, med belysende reflekser klistra på boblejakka med ekte stifter og binders. Alle mødres oppgave er å sørge for at de kommer seg helskinnet frem til skolen med varme i kroppen, og en full termos med en glødende solbærtoddy som de helt sikkert brenner både tunga og leppa på ved lunchtider. Heller det, enn at de forsøker seg på sleiking av isfrosne lyktestolper og piggtrådgjerder. Et greit feste med tunga der og legevakten får en travel formiddag i samarbeid med lærerværelset. Det har de forøvrig godt av ettersom lærerværelset kun benyttes til å spille nintendo og drive quiz. Det årlige julebordet for de ansatte er rett rundt hjørnet, og skandalene uteblir sjelden med et hissig mellomrom på 20 minutter. Musikklæreren danser under bordet, utdanningspedagoen shotter tequila stående på to hender og rektoren sniffer et ovalt bord full av drugs og andre usunne midler. En gjeng lett påvirkelige alkohollystne mennesker med full fart inn i overgangsalderen.


Adventstiden går neppe stille for seg i år heller....

Hollin

lørdag 14. november 2009

Ny blogger!

Ettersom vi den siste tiden har møtt veggen og malt oss sveiseblinde på diverse utmattelsesfantasier, har vi måttet se oss omkring etter nytt blod og fortreffelige rekreasjoner. I den anledning vil jeg sjanse på å si at vi ble møtt av et tissetrengt publikum med trekantede øyne og smilehull. Bug Catcher Holla er ny i crewet! Hans store oppgave i livet er å bli kvitt alt ugress, grave vekk maurtuer og jage nabobikkja vekk fra hasjplantene. Ettersom vår frøken Julius har mistet all handlemakt, begge lillefingrene og en kartong appelsinjuice, så må vi tråkke ekstra hardt på gasspedalen i tiden som kommer. Det har vært varierende tilbakemeldinger på bloggaktiviteten den siste måneden, og han må desverre ta av seg skjorta og sette et stort kryss på brystet sitt, med ordentlig vannfast maling.

Ser frem til friskere tider med masse insektmiddel og hundebæsj oppover nabohuset.
Velkommen Holla!


Mvh
Hollin

onsdag 11. november 2009

Innebandy

En idrett som alltid har fascinert meg i kvarte perioder, er innebandy. Nå som innendørsbandy er høyaktuelt, må utstyret være av topp kvalitet og delvis klarsmurt. Dro en tur ned på nærsenteret i sandvika for å havne i smørøyet av en selger med interesse for idrett og absolutte verdier innen ballaktiviteter. Køller med alle regnbuens farger på bladet med hissige ordspill oppover grepet, hang på skjeve knagger bortover den ellers misfargete veggen på XXL. "Bad 2 the Bone" var umiddelbart en favoritt blant flere flotte og utrykkelseskåte merker. Med prislapper på grensen til katastrofale, kunne jeg utelukke circus halvparten av køllene.

Å kjøpe bandykølle uten prøvetesting er et skudd i mørket med bind foran øynene. Dro fram et par plastikkballer og satt opp noen fotballmål inne i butikken. Fant noen senile unggutter i pubertene som tilfeldigvis var og tittet på noen trehjulsykler, og vi gjorde klar for en helvetes kamp mellom noe skiutstyr og et par kamuflasjetelt. Fintet ut et par av gutta som hadde kledd på seg hvite gjennomsiktige singleter for anledningen, før jeg dro av en plastikkdokke med sydvest. Alene foran målet dro jeg på alt jeg hadde av kraft. Ballen tilta via tverrleggeren og gikk opp i et lysrør som hang og dinglet ovenfor. Hele sjappa fikk kortslutning, og jeg snek meg forsiktig bort til utgangen før jeg ruslet uskydlig videre i senteret. Må utsette innebandytreninga et par dager nå desverre..

Lover å blogge mer fremover, etter en tørkeperiode med mye skandaler og gartnerarbeid. Hopp hopp!

tirsdag 10. november 2009

Mr Bean

Vil har vel alle sett Mr.Bean da han kjører sin egen bil fra taket.



Siden han idioten der klarer å gjøre det, tenkte jeg å prøve på det samme! Smalt opp et par melkespann og noen få hagekoster, hvilke jeg brukte til å styre pedalene. Rattet derimot, ble styrt av en ståltrå. Må si det fungerte dårlig i svinger, men rette strekninger gikk fint. Legger ved en liten video til demonstrasjon.

mandag 2. november 2009

Ryddedag del 2

Om du virkelig har lyst til å skape en romslig stemning i en storstue, må du minst sette av en hel ettermiddag, noe jeg gjorde igår. Hos meg var bilderammene knust, lyspærer hang i tynne ledninger fra taket og spindelvev hadde surret seg fast i inntørka tomater hvilke lå strødd på det avmagnifiserte stålbordet mitt. Stuen var urørt siden vinteren 2003. Jeg gikk varsomt innover, og listet meg mellom et par musefeller og noe gammelt matpapir som jeg mistenker inneholdt brødskiver med sirrup sist jeg var der. Jeg rev ned noen plakater av Donald Duck og Mikke Mus før jeg endelig fikk smelt opp et par spotlights i taket. Uheldigvis var trebjelkene ordentlig fulle av mugg og annet sop, så jeg vartet opp med hammer og spiker. Bestilte en container og fikk slengt ut all mulig drit og søppel som hadde fartstriper inn mot et par sorte store hull i veggen. Sprayet tonnevis med musegift inn før jeg tettet igjen med solid isopor. Stuen tok form etterhvert, og flekkefjerneren ble godt brukt siden sofaen var full av gammel appelsinjuice som sannsynligvis var utgått på dato.


Til åttende og sist, monterte jeg opp en ny dør, sånn med gjennomsiktig glass og skikkelig dørhåndtak av ekte gull. La meg ned på sengen i rommet ved siden av for å ta 5min pause, i det jeg kjente en ekkel og stikkende lukt sige inn fra bak bokhylla. Dyttet vekk hylla og fant et sort hull nederst i veggen inntil gulvet. Bøyde meg ned og fikk en lei bris i ansiktet av musegift. Har belaget meg på å sove i et annet hus fremover, så jeg skal bli kvitt lukta. Snart tilbake med mer blogging =)

tirsdag 27. oktober 2009

Det kryr av gothic kids i bærum

Idag tidlig våknet jeg av at regnet haglet inn mot ruta og bikkja bjeffet som en indianer med bendelorm. Klassiker. Kom meg haltende ut av døra, ca 50 minutter for sent ute og møtte et tog som aldri kom. Forsinkelsene tar ingen ende. I det jeg står og venter på stasjonen kommer det en tenåring med satanistbukser på sykkel opp perongen. Iført svart skinnvest, kølsvarte harley davidson hansker og en hårbøyle som var kjøpt på januarsalg på H&M. Han spør meg om jeg skal vestover.Ja sier jeg, og snur meg østover. Han sykler rundt meg et par runder, før han tar noen triks og triller nedover forkjørsveien hvor han kom fra. Toget ankommer omsider, jeg blir påkjørt av en barnevogn med tre hjul før jeg husker at jeg har glemt skolesekken hjemme. En halvtime senere er jeg på plass igjen. I anledningen hastet jeg med meg noen pepperkaker og noen små kokkosmakroner som jeg knasket på, mens han jokeren på sykkel dukket opp igjen. Tro det eller ei hadde han syklet rundt stasjonen uten mål og mening. Han kommer bort til meg igjen og spør om jeg hadde mistet toget mitt. Jeg svarte nei, hvorfor spør du? Nei, bare lurte, siden det går buss til oslo fra rett nedi her. Så sykla han videre..for en type. Hadde han tenkt å la meg sitte på bagasjebrettet ned til holdeplassen eller?
Vel, det er jo snart halloween...

mandag 26. oktober 2009

Rampestrek 09

Her forleden dag surfet vi hele det nedre nabolaget i håp om å lure hårstråene ut av aldrene tenåringer med nye hettegensere og fartsblinde bilister med haikende pyromaner i baksetet. Matpakken ble smurt i stressende omgivelser. Familieskinke og sylteagurker smeltet inn i firkantede baguetter som forlengst var gått ut på dato. Et stort parti vannballonger ble fylt med gammel og sur melk, og strammet skikkelig til med tipp-topp knuter som vi engang lærte på sjømannskolen way back in the days. Selskapsskoene festet med borrelås, et flekkete slips strammet og sparegrisen tømt...vi var igang.



Vi haltet nedover noen bakker bak et par appelsintrær, og skaffet oss et overblikk på veien nedenfor hvor vi stod i perfekt kasteposisjon for noen nyvaska bilruter som snart skulle få fart på både vindusviskeren og bremseklossene. Julius tørket vekk det motiverende spyttet rundt munnen sin som rant nedover halsen sin og visket ut alle spor etter babylotion. Han dro fram venstrearmen og slang den største og beste ballongen opp i lufta i en bra fart. En liten vindstyring, ettersom styrken var 4 meter per sekund, og en lyserød Audi fikk en ubehagelig opplevelse. Bremsesporene satt et par meter nede på veien og en ildsint mann i 30åra sprang ut av frontdøra med en aggresjon jeg engang så i skogen i jaktsesongen. Vi stod der, noen neonmeter ovenfor, bleke i blikket, mens han gav oss huden full. Vi kasta beina på nakken og sprang opp skråningen i all vår hast. Og kvikt som bare DET, slapp to vakthunder ut av baksetet. Vi hoppet over 3 gjerder, løp under 5 garasjedører og dyttet borti en dame med barnevogn, før vi ble kvitt de hersens bikkjene. Julius revna buksebena der de møtes, mens jeg selv kom hjem med 1 sko og en halv skjortekrave.

Alt i alt, en god tur, men forhåndsreglene bør repeteres uttalige ganger før dette kan gjentas =)

søndag 25. oktober 2009

Søndagsmiddag

Søndager bringer fram gullstunder som kun finnes i trehytter fra Sør-Korea. Rett etter frokosten er slukt opp og alle brødsmuler er sleiket vekk fra kjøkkenbenken, er det på tide å forberede den klassiske søndagsmiddagen. En tradisjon vi har, er å invitere en random person fra nabolaget til bords. Vanligvis er det undertegnede som har ansvaret for å servere en utsøkt treretter, men idag skal doktoren brette opp ermene på singleten. Han har hittil nektet å avsløre hva vi har i vente, men metodene hans er under enhver diskusjon. Sist gang han stod for matlagingen endte vi opp med grønne hveteboller og rosa vafler. Husker også det var en underlig crunch på tomatsuppen hans, men tror ikke det var meningen. Var nok ikke tilfeldighetene som spilte inn da vi fant vår gjest liggende vannrett i buskene dagen etter. Jeg tror det var "julegrøt ala Julius med ekstra proteiner" som fikk stakkaren til å sove med insektene. Håper for all del ikke jeg blir offer idag. Har tatt noen viagra- og voltarenpiller for å slippe den helvetes bismaken ved desserten idag.

Tilslutt vil jeg benytte anledningen til å ringe 113 om jeg ikke gir lyd fra meg innen kvelden er omme. Snakkes=)

fredag 23. oktober 2009

god dag!


Kjære leser,

Mens grønnsakene spirer i overkommando Hollins nyervervete drivhus, er det nå tid for lunsj. Frisk kruspersille og torneroseblader stimulerer nemlig appetittsenteret i hypothalamus på samme måte som Abgar Barsom stimulerer brekningsrefleksen. Drivhusets spesielle atmosfære egner seg aller best for napoleonskake og wienerbrød. Dersom du ikke skulle like vaniljekremen i midten, finnes det likevel alternativer. Mine personlige andrevalg er kokkosmakroner og fyrstekake. Toppen av fyrstekaka er likevel Villa Farris. Uten Villa er lunsjen gråere enn Waldemar Hoff. Villa kiler munnvikene og masserer tennene på en måte som karius og baktus bare kan drømme om. Her må det dog nevnes at tannregulering ikke anbefales for nybegynnere.

På den vinkelklippede plenen er det viktig å brette ut campingstolen og slå opp hagebordet. Atmosfære og stemning er alfa og gamma, og det er derfor gode grunner for at vi spiller musikk fra VG lista uke 4, 1994. Det anbefales videre å bringe med seg herlighetene i piknikkurv.

Da er det bare å sette seg ned og nyte vidunderlighetene. Bon Appetitt og cheers!

Ærbødigst,

Doktor J

Ryddedag del 1

Som en av flere faser i det å vokse opp, er det nøytralt og viktig at man gjør et skikkelig og gjennomført husarbeid i ny og ne. Fra sekundet hvor jeg dro høyrebenet hurtig ut av vannsengen min ved soloppgang, kjente jeg en indre drivkraft og et sterkt ønske om å reommøblere hele villaen. Det første og aller viktigste er å vite hvor man vil og skal hen. Skal sofaen stå i hjørnet borte ved bokhylla med alle Se og Hør samlingene? Skal speilet henge rett uttafor toalettdøra slik at jeg kan se på tv mens jeg dusjer? Mulighetene er uendelige.

Startet først med å tre et forkle ned over hodet og magen, snøre på noen skikkelig husmorstøfler og et enormt kult tørkle på tvers over hodet. Skrubbet alle krinker og kroker med både OMO ultra, og skikkelig grønnsåpe av ypperste kvalitet. Dro fram Vacuum HDE 2009 med ordentlig motor, og fikk opp alt av støv og smått mellom veggene. Eneste som var litt tåpelig, var at jeg desverre presterte å støvsuge opp min egen mobil :S En fjern opplevelse. Skulle suge opp noen flekker som satt skikkelig godt festet i araberteppet mitt i stua. Dro uendelig hardt i håndtaket i sugern, og skumpet borti mobben som lå på bordet og vips var jeg ute av det mobile nettverket for noen dager. Kunne forsåvidt henta telefonen ut av posen inne i maskinen, men en liten mark hadde klart å snike seg inn bak displayet og da så jeg saken som rimelig uaktuell.

torsdag 22. oktober 2009

Sommermimring




Sommeren iår er nødt til å være årets beste sommer! Derfor er det på sin plass å revidere hva som har skjedd. Det som satte sine bremsespor og lyseblå striper på julimåned var fotballtreningene på løkka og jarmyra i 30 breddgrader +. Ved utallige anledninger fikk Hollin sleng på silkefoten og Julius måtte spise kunstgress.

Den daglige gjerningen gjennom første halvdel av måned nr.7 bestod av følgende:
  • Stå opp grytidlig, pusse fotballskoene og tørke fotballshortsen som ligger svett og klam ettersom den ble glemt igjen i fotballbagen dagen før.
  • Spise en helvetes frokost. Havrefras blandet ut med melk, en kopp alkoholfri cider og to rå egg.
  • Feste leggskinna kraftig rundt begge beina, mens man nynner på gamle fotballsanger fra den tiden hvor Mini og Tore Andre Flo herjet her til lands.
  • Stramme fotballsekken skikkelig til rundt magen, som i den anledning bør trimmes litt for å måtte slippe å feste sekken på den sjette og siste knappen. Målet er knapp 4 forresten.
  • Deretter var det å kaste seg over sykkelstyret og tråkke som en ukrainer med lopper i trusa.
Resten taler vel for seg selv! Five-a-side fotballen på jarmyra in our hearts forever!

onsdag 21. oktober 2009

Minusgrader

Heisann igjen! Det har gått litt tid siden siste oppdatering, men nå er jeg på tastaturet igjen for å publisere noen nyttig tips og verdifulle saker.

Som vi alle har oppfattet har ytterdøra blitt til en istapp, mens vinduene lukkes i lysets hastighet. Det er i disse dager den elementære plantevirksomheten begynner. Helt fra Jesu oppstandelse og tidenes morgen har vi alle pusset støv av arbeishanskene i de dager hvor hagen går fra hvit til grønn. Men det er minst like viktig å pleie planter og blomster under deres oppvekst som det er å behandle dem godt når de visner og kjenner kulda innerst på stilken. Jeg personlig, som en erfaren gartner, velger å ha et eget innendørs drivhus. Så det jeg da gjør, er å grave masse store hull i hagen og få opp alle røttene på blomstene og plantene, og deretter slenger dem inn i drivhuset i utg1. hos meg. Og en sak som er viktig å huske på ved innendørs drivhus, er temperaturen. Og ikke minst, å ha en skikkelig gressplen. Utrullet gress er da det beste. For all del, ikke noe kunstgress, men ekte utrullet gress. For å skape en helhetsfølelse for deg selv, slik at du hele tiden har en løpende motivasjon som omringer deg fra tid til annen.

Ifjor ved juletider, var drivhussesongen i full gang, og det ble plantet alt fra gresskar til gressløk hjemme. Ambisjonen iår, er å fremtre den samme interessen og lage et enda større grønnsakreportoar. Ellers kan det nevnes kort, at også frukt kan komme til live. Har sådd noen epletrær bak tven i stua, for å overleve vinteren i en sunn tilstand=)

Kommer tilbake med mer, og snart videoblogg!

lørdag 17. oktober 2009

Endelig helg

Nå kommer helgen løpende som en japaner på 3D-mølla. Vi kjenner på morgenkvisten idag at kulda har trukket seg litt tilbake, solen titter sjenert fram og trærne blotter seg. Husbikkja må tisse som en russer på bussholdeplassen, og piper som en treåring med blokkfløyte. Det er deilig å sette seg på kjøkkenstolen og tenke at nå er det endelig helg! Blant verdens beste følelser. Eneste er at jeg har hatt fri siden mandag, så kan vel kalle det en langhelg uten like. Uansett, det er noe med helgen som hverdagene ikke har. Klarer ikke helt å sette fingeren på hva det er, men mistenker at det har noe med været å gjøre? Jeg lærte hvertfall i mine yngre dager at været var på det beste mellom fre-søn, hver uke.

Angående mine planer i helgen, så hadde jeg tenkt å ta en tur i marka med teddybjørnen min, hvor det sannsynligvis blir en liten pikknic, med kvikklunch, iskald kakao(eller varm?) og et saftig godt stykke hjembakt brød fra Kiwi. Den type turer minner meg mest om i gamle dager. Da jeg og Julius satt oss på kjelka nedover korketrekkeren men en stor pose potetgull, verdens mest trendy høyhalsere og et par votter til niogførr kroner på H&M. Det var en rå nedovertur helt til kjelka vår mista det som fra før av var kontroll. Et bigjump og Julius fløy med måkene som i den forbindelse var på vei sydover. Jeg derimot rullet nedover bakken og landet tilbake oppå kjelka som gjenoppretta kontollen. Med en toppfart på nivå med en tyrkisk kanelbolle satt jeg fortsatt på, mens Julius kom seilende fra det lyseblå. Han landet tilslutt oppå potetgullet som fortrengre seg igjennom posen og lagde noen flotte spor i snøen bak oss. En uforglemmelig tur. Gleder meg til akesesongen!

Snart tilbake med mer blogging folkens=D
Chris

onsdag 14. oktober 2009

Lei telefonsamtale


Tidligere idag, da solen stod høyest på himmelen, fikk desverre Julius en kjip telefon. Det var fra tannlegen. Etter sist besøk hos kjeveortopeden var det sterk tvil om han måtte ha regulering eller ei. Etter nyere forskning må han beklageligvis det. Det har blitt for mye potegull, brus og annet slikkeri det siste året. Det gjelder å ikke cheate med tannbørsten på kveldstid. I skrivende stund vurderer jeg å stikke innom en seriøst tannlegeklinikk for å få rensket opp i problemet. Tingen er gnissing av tenner som han bedriver på den tiden av døgnet hvor vampyrer løper rundt i gata, huskatta sleiker på gatelyktene og småmus gnager på hageslangen. Vil nødig se han henge tenna på et tørkestativ...igjen. Selv om det er hovedproblemet, synes jeg han strengt tatt bør henge i med tannpussen slik at tenna ikke eksperimenterer med sprake fargekombinasjoner.

For å trekke alt over en kam, synes jeg at han bør satse på en skikkelig morgengom. Ellers er det jo fint med sånn regulering over hodet, eller?

Chris=)

tirsdag 13. oktober 2009

Fest i Vest

Det er høst, og tiden er inne for alt fra julebord til haloween. Det er imidlertid et stort problem å ferdes ute i høstmørket: Hvordan skal du ferdes trygt i det offentlige rom? Det er jo bare ugler og voldtektsmenn som har gode nok øyne til å se deg. Mc Hollin har som vanlig løsningen. tut og kjør, ryk og reis!

Dr. Julius behøver briller


Den siste tiden har uten tvil vært preget av dårlig syn hos Dr. Julius. Forrige helg opplevde jeg ved flere anledninger at øynene hans var tåkete. Han slet med å lese bussrutetabellene på stasjonen og innholdsoversikten på posen med lakrisbåter og annet snadder. Kommer snart med mer om saken.

Mvh Chris=)

mandag 12. oktober 2009

Kulda setter inn!

Det går mot høsten. Eplene faller langt fra stammen, kalde føtter oppstår og tremenningen min har fått seg ny bil. Det er nå det begynner. Temperaturen synker kraftig og ytterklærne rives ut av de falleferdige klesskapene i kjelleren hvor mus og rotter har gnagd seg inn i det innerste av noen utslitte hansker som ble godt brukt året før. Det er slutt på lufting og gjennomtrekk. Vi nærmer oss en årstid hvor nettene blir lange og diverse peiser tennes rundt omkring i det ganske land, mens insektene fra hagen presser seg på igjennom trange hull i veggene for å søke ly i en varm armkrok eller en ustelt pannelugg. Strømpebukser, høyhalsere og raggsokker tres på over enhver likbleik kropp i håp om å holde ut gjennom den svarteste årstiden av dem alle. Men viktig å huske på at en norsk vinter er ikke bare full av smerte og hyppig toalettbesøk.

Hagesesongen

Hei,

Nå nærmer hagesesongen seg slutten, og det er på tide å lete etter fiffig hagelitteratur som kan nytes ved siden av varm kakao og wienerbrød mens vintervinden suser i bringebærbuskene. Før jeg forbereder et dykk i bøkenes yrende sjø, vil jeg likevel minne om noen nødvendige oppgaver: Rosebuskene må klippes! Derfor prøvde jeg den nye hakesaksa til Fiskars på lørdag formiddag. 80 kroner på Maxbo, best i test hos forbrukerportalen:


Fiskars 9613 er den ultimate roseklipper. Den sløyer roser skånsommere enn brannmann Sam slukker leirbål. Løp, strik og kjøp!

Velkommen!


Hei alle små og store lesere!