tirsdag 24. november 2009

Campingtur

I helgen var vi alle 3 bloggerne her på en campingtur i det ville, langt innover i Hardangervidda. Hvor kom ideen fra? Jo, en fredagsmorgen på kjøkkenet. Solen skinte i vinduskarmen og katta malte som aldri før. Den lå langflat og kjente varmen og var ei katte med godt humør.

Vi lista over oss et partre ryggsekker fulle av smågodt og flytende compeed-plaster i tilfelle Julius skulle få trøbbel med de ekstremt sensitive tærne sine igjen. Tok bussen innover i det ganske land, hvor det nærmeste vi kom sivilisasjonen var en haug med måker og et liten flokk esler, som i anledningen sleiket vekk all småstein som hadde festa seg i de vanvittig slitesterke skosålene til Holla. Vi vandret opp i fjellet i det en lei stim med tåke la seg omkring øreflippene våre. Julius slet seg over en skrent før han merket at gnagsår hadde spist seg oppover til de innerste sidene av skinkene hans. Skofestet til Holla kjente trykket av friksjonen som frossede vanndråper hadde påført den EU-godkjente turiststien oppi høyden. Jeg rev av meg ranselen, polstra et par tunge sprikre i bakken og klargjorde teltet for oppvarming. Vår erfarne Bug Catcher, pakket fram engangsovnen og pusset støv av hagla si. På tide å fikse litt middag. Vi hadde alle med oss skytevåpen så vi ikke skulle sulte ihjel oppi tåkeheimen her. Det er fælt med det, men spesielt tyskere, de har det med å gå seg bort. Dårlig med levende bevegelser, men etter en halvtimes tid fikk vi øye på noe humbug over åsen et par steinkast unna. Julius slang inni noen kuler og fyrte av. Lydene minnet meg om løskrutt, men når vi hørte et skrik og så at et eller annet skle nedover skrenten og falt i innsjøen 100 meter nedenfor, forstod vi at det var bullseye. Det eneste problemet var at fra havets overflate, fløt det en svær hatt og en liten ryggsekk....To Be Continued!

onsdag 18. november 2009

Jakten på kjærligheten

Jakten på kjærligheten, den populære tv-serien på tv2 som fengsler de narsisistiske og tilbakestående sofasliterne. Tafatte senterpartiet-velgere som tenner på melking av kyr, geiter og en teskje bløtt. Hva er det som motiverer disse kritthvite høyhopperne? Er balkongen til Kathrine Moholt et selvlysende blikkfang som stritter ut av tv-skjermen? Eller kanskje høyeffektive melkepatter som strutter ut som to lyskastere, og fukter munnvikene til de med sugerør i oljefondets trygdepenger? Tilbake til det som tv2 faktisk distribuerer til de trøstesløse traktorlesbene. Jeg kan akseptere at håpløse unnskyldninger til kvinnfolk vil opp og fram her i verden, og tenner på dvaske selvironiske bønder i "the latest edition" av FK's grønne og gule kjeledress. Noe serien ikke røper, er friernes innerste og våteste drøm; Være avbildet som forsidepike på det sagnomsuste "Vi Bønder som suger hæstkuk", iført FK's irrgrønne bikini, sprikende på panseret av en John Deer traktor.
Jakten på kjærligheten, fire bønder som prostituerer seg åpenlyst på tv, i håp om å finne ei tilbakestående, høyhoppende og skadeskutt kjerring med gjennomtrekk i topplokket. En tanke som har slått meg er hva faen disse heterofile traktorlesbene drømmer om natta... Spred møkk på jordet, og gi kyra rektalundersøkelse til underlivet oser av orgasme? virkelig? hæstkuk og skitlukt?
Dråpen som får begeret til å renne over, er det homofile bordellet på snaufjellet. Liberalismen og likestilling har virkelig godt for langt når fire tarmfresende skinkerytter som svæljer de det kommer over, utlever sine perverse fantasier på riksdekkende tv. Frastøtende og groteskt! Anser du dette som et homofobiske utsagn, så tar du helt rett! Det nasjonalromantiske navnet på tv2's realityserie er desverre fullstendig villedende! Stå på Katrine Moholt!!

Peace out motherfuckers!
See you on the flip side!
Holla

mandag 16. november 2009

Forelesninger

Jeg sitter øverst i forelesningssalen og titter ned på intetanende amatører fullstendig blottet for selvinnsikt og sosiale antenner. Hårfrisyrer florerer veggimellom, i alle fasonger og lengder. Sitter to karer foran meg, med en snittlengde på 40cm og ikke forundrer det meg om det også er fullt av lus andre og brødrester der. Det ligger en lokal hårsalong bare et par hundre meter nede i bakken her, og neimen burde ikke den blitt oftere brukt. Blant mangel på hårgele, hodeplagg og shampo, er det nødt til å være tusentalls livsfarlige sykdommer. Folka her eier ikke hygiene! Jeg isolerer meg selv med boblejakke, skjerf og finlandshette, i håp om å komme levende ut herfra.

Til venstre for meg kryper det to stykk jenter som drikker Cultura fra flaska. De skriver så blekket spruter, om algebra og annet søl. Til høyre for meg sitter Dan Børge Akerø II. Håret hans lever sitt eget liv. Var like før det kom og beit meg i tåa istad. Nesen hans minner meg om en disneyfilm, husker ikke navnet? Pinocchio? En semi-kineser titter over min venstre skulder i håp om å se hva jeg skriver om henne, men jeg skuffer henne vekk med en kopp varm kaffe. Tskjorten hennes henger i en tynn tråd..det ludderet!

Jeg vil ut herfra!
Hollin

søndag 15. november 2009

Back 2 Business!

Ålreit karer, nå er det på tide at kortene legges på bordet; vi må spille med rene hender. Jeg har fått usedvanlig mye pepper her i det siste. Dere skulle imidlertid bare visst. Jeg har vært utsatt for kidnapping.

Jeg har nemlig vært på utveksling som gartnerstipendiat i Afganistan. Planen var å skrive bacheloroppgave om cannabisplanten, men ble kidnappet på vei av en kulørt type med sjørøverlapp over venstre øye. Han åpnet jakka og viste frem noen glinsende armbåndsur, og prøvde å selge meg et knippe klokker på en fire-seks stykker. Jeg sikla som en fjortis med reggis etter en av dem og satte i gang prutinga. Da han spurte om jeg ville sette meg i bilen å diskutere, loffet jeg etter. Det var ikke lurt; m.a.o. jeg gikk fem på; umiddelbart fikk jeg en skikkelig karamell i vestre tinninglapp. En midt i fleisen. Selvsagt gikk jeg ned for telling og våkna med en real blåveis dagen derpå. Da lå jeg også intetanende på et pick-up plan med en fjellgeit over magen. Jura lå som små kokkosmakroner foran øynene mine, og i mangel på andre flytende næringsstoffer kunne jeg ikke dy meg. Jeg prøvde å holde fingra fra fatet, men jeg måtte virkelig slukke tørsten, og jeg var så varm at du kunne steke speilegg på pannebrasken - Så jeg begynte å patte litt. Det smakte himmelsk - flytende brunost, eller prim m.a.o. Mer husker jeg ikke, for jeg fikk en stekepanne i trynet, og våkna på rullebåndet på gardermoen i et hundebur.


Mer husker jeg ikke

Juleshopping

Verdens største utfordring. Former, størrelser, farger og typer. Uendelige muligheter. Det å drasse med seg en trehjulsykkel ned til kjøpesenteret, for å bli møtt med en atmosfære som åpenbart roper S.O.S, er en sterk tredjegrads forbrenning jeg nødig vil anbefale et levende menneske. Det er rene sirkus Arnardo i det desembermåned åpner svingdørene.

Kjøpelystne single menn på jakt etter den avgjørende julepresangen som vekker kvinnelige hormoner tilbake fra istiden, er et vanlig, men usedvanlig syn. Penskjortene deres absorberer de menneskelige saltene, mens mannebeina går i spinn mellom diverse gullsmeder som har nok å sette langefingrene sine i. 50års-kriser som brøyter vei med sine hengepupper bortover broen mellom 7eleven og EuroSko. Det rister rimelig greit og forståelig nok bør broen være polstret og sveiset til det ytterste. De panikkrammede mødrene handler så kreditten spruter, og energien fylles opp med RedBull på nærmeste dagligvareforretning. Kassa på Rimi har en travel dag. Køer så lange som halsen til Tore Andre Flo, med handlekurver fylt opp av juleribber, innpakningspapir og en 20 pakning med tobakk som skal fyres opp så snart handleturen er over. De stakkars mannfolka som kjøper gaver i ren spedalskhet, innimellom de rabiestruede mangebarns-mødrene, er nødt til å få skikkelig dreis på løpebåndet om de skal knabbe til seg de siste literene med juleøl og kartongvin.

Ordentlig tøysko er nødvendig om startkabler i bena skal unngås. Uten beslutningsevne, blir fort peneskoene løpt ned av innvandrere som tømmer minibanken på senteret med ekte skrutrekker og brekkjern. Den sentrale vekteravdelingen har nok å holde øye med. Det blir lett croudy. Ikke rart når folk i alle aldre og kroppsfasonger bestemmer seg for å handle akkurat samme helgedag og samme tidspunkt. De burde alle vurdert å ta med senter-GPS, så man finner fram i mylderet. Akkurat som mannen til Erna Solberg bruker en fuktig lørdagskveld.

Den butikken som kanskje opplever den værste krisen, er leketøyssjappa. Ultragravide damer under trettiårsgrensa, krangler om de siste OleBrumm-bamsene og det hele ender i noe som minner meg om 2.verdenskrig, i putekrig. Revnede kosedyr, brukkede ToyStory figurer og legoklosser sklir bortover gulvet, mens de ansatte løper rundt som hodeløse kyllinger med julenisseluer på toppen. Gamle menn blottet for selvtillit, snubler på et legohjul før de lander på et akebrett som sklir ut av butikken og nedover trappene og inn i heisen. I heisen står en tjukk og velformet mor i telefon, glad og klar for å sette seg ned i heimen med et glass cherry uten alkohol. Det hele blir et stort blodbad da de gamle mennene i akebakken river med seg handlevognen og poser fra Vinmonopolet spretter inn i Dressmannbutikken hvor en happy liten guttunge har brukt opp hele årslønna si på en hvit og dyr skjorte til far som plutselig ble rød.


Heldigvis er jeg selv ferdig med julegaver, men skjult kamera må bringes ned på senteret neste helg.

Vi blogges!

Advent

Musespiste julestrømper, nedbrente adventstaker og granbarer inne i stua når det tennes stearinlys i alle husets hjørner. Brannfarlig. Adventstiden er en høysesong med snue og veggkakerlakker. Innfødte arter kryper inn alle sprekker for å søke ly i en varm armhule ved å gjenoppta naturlig kroppstemperatur. Alle lys skal brenne for at solen tar siesta før barnehageungene spiser snørbrød med agurk og postei fra matboksen og pepperkakedeigen er ferdig preparert. Is-skraper hastes frem fra loftet blant annet skrap, før den varmes opp på diverse skoda-ruter i vinterværet og senere brekker, i naturens eget immunforsvar. Fedre som er sent ute til arbeidet, varmer istedet opp ruta på ren aggresjon og irritasjon før de haiker seg med noen vilt fremmede folk i hvite varebiler. De slenger med seg stresskoffertene som kun inneholder kryssordblader, prompeputer og inneffektive gråblyanter, før de senere hopper inn bakdøra på den tvilsomme polenregistrerte varebilen.

Nøyaktig en kvart time senere, popper det ut en to-tre småunger av ytterdøra med luer og skjerf tredd ned over øya på dem, med belysende reflekser klistra på boblejakka med ekte stifter og binders. Alle mødres oppgave er å sørge for at de kommer seg helskinnet frem til skolen med varme i kroppen, og en full termos med en glødende solbærtoddy som de helt sikkert brenner både tunga og leppa på ved lunchtider. Heller det, enn at de forsøker seg på sleiking av isfrosne lyktestolper og piggtrådgjerder. Et greit feste med tunga der og legevakten får en travel formiddag i samarbeid med lærerværelset. Det har de forøvrig godt av ettersom lærerværelset kun benyttes til å spille nintendo og drive quiz. Det årlige julebordet for de ansatte er rett rundt hjørnet, og skandalene uteblir sjelden med et hissig mellomrom på 20 minutter. Musikklæreren danser under bordet, utdanningspedagoen shotter tequila stående på to hender og rektoren sniffer et ovalt bord full av drugs og andre usunne midler. En gjeng lett påvirkelige alkohollystne mennesker med full fart inn i overgangsalderen.


Adventstiden går neppe stille for seg i år heller....

Hollin

lørdag 14. november 2009

Ny blogger!

Ettersom vi den siste tiden har møtt veggen og malt oss sveiseblinde på diverse utmattelsesfantasier, har vi måttet se oss omkring etter nytt blod og fortreffelige rekreasjoner. I den anledning vil jeg sjanse på å si at vi ble møtt av et tissetrengt publikum med trekantede øyne og smilehull. Bug Catcher Holla er ny i crewet! Hans store oppgave i livet er å bli kvitt alt ugress, grave vekk maurtuer og jage nabobikkja vekk fra hasjplantene. Ettersom vår frøken Julius har mistet all handlemakt, begge lillefingrene og en kartong appelsinjuice, så må vi tråkke ekstra hardt på gasspedalen i tiden som kommer. Det har vært varierende tilbakemeldinger på bloggaktiviteten den siste måneden, og han må desverre ta av seg skjorta og sette et stort kryss på brystet sitt, med ordentlig vannfast maling.

Ser frem til friskere tider med masse insektmiddel og hundebæsj oppover nabohuset.
Velkommen Holla!


Mvh
Hollin

onsdag 11. november 2009

Innebandy

En idrett som alltid har fascinert meg i kvarte perioder, er innebandy. Nå som innendørsbandy er høyaktuelt, må utstyret være av topp kvalitet og delvis klarsmurt. Dro en tur ned på nærsenteret i sandvika for å havne i smørøyet av en selger med interesse for idrett og absolutte verdier innen ballaktiviteter. Køller med alle regnbuens farger på bladet med hissige ordspill oppover grepet, hang på skjeve knagger bortover den ellers misfargete veggen på XXL. "Bad 2 the Bone" var umiddelbart en favoritt blant flere flotte og utrykkelseskåte merker. Med prislapper på grensen til katastrofale, kunne jeg utelukke circus halvparten av køllene.

Å kjøpe bandykølle uten prøvetesting er et skudd i mørket med bind foran øynene. Dro fram et par plastikkballer og satt opp noen fotballmål inne i butikken. Fant noen senile unggutter i pubertene som tilfeldigvis var og tittet på noen trehjulsykler, og vi gjorde klar for en helvetes kamp mellom noe skiutstyr og et par kamuflasjetelt. Fintet ut et par av gutta som hadde kledd på seg hvite gjennomsiktige singleter for anledningen, før jeg dro av en plastikkdokke med sydvest. Alene foran målet dro jeg på alt jeg hadde av kraft. Ballen tilta via tverrleggeren og gikk opp i et lysrør som hang og dinglet ovenfor. Hele sjappa fikk kortslutning, og jeg snek meg forsiktig bort til utgangen før jeg ruslet uskydlig videre i senteret. Må utsette innebandytreninga et par dager nå desverre..

Lover å blogge mer fremover, etter en tørkeperiode med mye skandaler og gartnerarbeid. Hopp hopp!

tirsdag 10. november 2009

Mr Bean

Vil har vel alle sett Mr.Bean da han kjører sin egen bil fra taket.



Siden han idioten der klarer å gjøre det, tenkte jeg å prøve på det samme! Smalt opp et par melkespann og noen få hagekoster, hvilke jeg brukte til å styre pedalene. Rattet derimot, ble styrt av en ståltrå. Må si det fungerte dårlig i svinger, men rette strekninger gikk fint. Legger ved en liten video til demonstrasjon.

mandag 2. november 2009

Ryddedag del 2

Om du virkelig har lyst til å skape en romslig stemning i en storstue, må du minst sette av en hel ettermiddag, noe jeg gjorde igår. Hos meg var bilderammene knust, lyspærer hang i tynne ledninger fra taket og spindelvev hadde surret seg fast i inntørka tomater hvilke lå strødd på det avmagnifiserte stålbordet mitt. Stuen var urørt siden vinteren 2003. Jeg gikk varsomt innover, og listet meg mellom et par musefeller og noe gammelt matpapir som jeg mistenker inneholdt brødskiver med sirrup sist jeg var der. Jeg rev ned noen plakater av Donald Duck og Mikke Mus før jeg endelig fikk smelt opp et par spotlights i taket. Uheldigvis var trebjelkene ordentlig fulle av mugg og annet sop, så jeg vartet opp med hammer og spiker. Bestilte en container og fikk slengt ut all mulig drit og søppel som hadde fartstriper inn mot et par sorte store hull i veggen. Sprayet tonnevis med musegift inn før jeg tettet igjen med solid isopor. Stuen tok form etterhvert, og flekkefjerneren ble godt brukt siden sofaen var full av gammel appelsinjuice som sannsynligvis var utgått på dato.


Til åttende og sist, monterte jeg opp en ny dør, sånn med gjennomsiktig glass og skikkelig dørhåndtak av ekte gull. La meg ned på sengen i rommet ved siden av for å ta 5min pause, i det jeg kjente en ekkel og stikkende lukt sige inn fra bak bokhylla. Dyttet vekk hylla og fant et sort hull nederst i veggen inntil gulvet. Bøyde meg ned og fikk en lei bris i ansiktet av musegift. Har belaget meg på å sove i et annet hus fremover, så jeg skal bli kvitt lukta. Snart tilbake med mer blogging =)